Stairway to heaven

I dag har det vært en rar dag... Den begynte helt ræva for å si det sånn, men har avslutta kjempe fint. Da jeg sto opp var jeg gørr- trøtt etter å ha vært oppe til klokka var 2 på natta... Grunnen var at jeg øvde på naturfagsprøve som vi hadde i dag. Det gikk sånn passe. Altså var det kjedelig på skolen siden jeg hadde prøve.

Så er det en ting som går meg på nervene , og det er at jeg ikke har fått sipendet mitt enda, som jeg skulle fått i går! Er på en måte "litt" kjipt når jeg faktisk er helt avhengi av stipendet for å betale husleie osv. Da hjelper det heller ikke særlig at Sarah ikke har fått heller. Så skulle jeg ringe til denne Kassafon- tingen da for å spørre hvor i **** stipendet mitt er blitt av. Jeg ringte og dek kom masse sånn automatisk svaring. Bla bla. Så trykte jeg på en tall. Og jeg trykte igjen. Det så ut til at jeg skulle få svar på det jeg lurte på et lite øyeblikk, helt til jeg måtte ha en firesifret pin- kode for å få vite mer. Pin- kode? Jaja, tenkte jeg, la på og så etter den koden som ble påstått at jeg hadde på et brev fra lånekassen. Sto det noe pin- kode der da tro? Neh... Så ergo er jeg like langt som før jeg ringte, bortsett fra at jeg da var ti kroner rikere på kontantkortet.

Etter at skoledagen var over tok dagen seg betraktelig opp. Jeg var hjemme en og en halv snau time og gjorde ikke noe, så dro jeg med buss til Jon jordbær i klassen for å se på Titanic sammen med ...... fra 1MDA, Frode kanelhode, Kathrine, Kræz og selvfølgelig jørdbæret selv...:P Jeg har sett Titanic utrolig mange ganger, men har aldri grått så mye av den som jeg gjorde nå! Haha=D Kan ha hatt noe med den store skjermen og suroundlyden å gjøre da;) Og det faktumet at det er lenge siden jeg har sett den... Det var hvertfall veldig koselig.

Etter at filmen var ferdig dro jeg og Kristina, som sover hos meg i natt, ned til byen for å vente på Husvikbussen. Klokka var 22.00 og jeg tenkte "yes, vi rekker 15 over bussen", men kom på like etter at etter klokka 19 går det buss til Husvik kun èn gang i timen. Og det selvfølgelig kvart på hel. Doh. Heldigvis slapp jeg å vente på bussen aleine.=) Vi satt å glodde i ca. en halvtime da det ikke skjedde stort og vi var omtrendt de eneste folka på hele bussplassen. MEN, et kvarter før bussen våres kom, satt det seg et ungt par med en baby rett ved siden av oss. Mannen tok opp en gitar og begynte å spille. Oh, Mari kom i drømmeland med en gang og hun irriterte seg over at mannen var opptatt siden Mari har en veldig svakhet for gutter som er veldig flinke på gitar:P Tihi! Så, mens jeg satt i min egen drømmeverden og hørte på det fine gitarfingerspillet, hvisket Kræz meg i øret at gitarmannen var svensk! Mari elsker svensker. Han fortsatte å spille gitar, og denne gangen ikke hvilken som helst sang, men en av mine yndlingser. STAIRWAY TO HEAVEN=D Jøss, nå var mannen både svensk, flink på gitar og han spilte en nydelig sang... *Selt smelt* Jeg tenkte først at jeg måtte rappe han fra dama hans, men kom fort tilbake til virkeligheten da jeg så hvor skjønn den lille familien var. Hehe, jeg og Kristina ble helt satt ut der vi satt. Der satt de liksom og sang og spilte for babyen sin på en bussplass nesten tom for mennesker. Jeg fikk en skikkelig god følelse inni meg og tenkte at det var en koselig måte å få avslutta dagen på. Og det var det og...selvom svensken ikke var ledig:P